Bud ved tvangssalg av eiendom

Ved tvangssalg av eiendom skal saksøker begjære et bud stadfestet, jfr. Tvfbl. § 11-28, 1 ledd.

 På mange måter kan man si at saksøkeren bestemmer hvilket bud som skal godkjennes ved tvangssalg.  I praksis foregår det slik at medhjelper mottar bud og når han finner at det er ett eller flere bud som bør godkjennes, gir han beskjed til saksøker som så sender begjæring om godkjenning til tingretten. 

I § 11-28, 2 ledd er det bestemt at det må være saklig grunn dersom man begjærer et annet bud stadfestet enn det høyeste.  Det er fornuftig, hensikten med tvangssalg er jo å få så mye inn som mulig til dekning av pant i eiendommen.  Saklig grunn kan være at budet er usikkert eller at byderens betalingsevne er usikker.

 
Stadfestelse-av-bud.jpg

Tingretten stadfester bud i kjennelse. Det kan ankes over kjennelsen, jfr. Tvfbl. § 11-34, 1 ledd.  Men en anke kan ikke begrunnes i at nye salgsfremstøt kan gi høyere bud. Det følger av at det i bestemmelsen står at en anke bare kan begrunnes med at budet ikke skulle vært stadfestet etter tvfbl. § 11-30, annet ledd bokstav b-f. 

I noen saker begjærer saksøker et annet bud enn det høyeste stadfestet.  Tingretten kan stadfeste budet selvom det ikke er det høyeste hvis det er saklig grunn for det.  Her må tingretten i stadfestelseskjennelsen grunngi hvorfor det lavere budet er godkjent fremfor et høyere. 

Dersom skyldner ønsker å klage over en slik kjennelse, kan han ikke begrunne det med at budet var for lavt. Han må begrunne det med at det var en saksbehandlingsfeil ved kjennelsen, jfr. Tvfbl. § 11-34 annet ledd bokstav f.  Saksbehandlingsfeilen kan være at valget av bud ikke ble begrunnet.  Dersom det var begrunnet, har man ikke noe å klage over.

Denne saken fra Agder lagmannsrett er et godt eksempel på dette:  https://lovdata.no/dokument/LASIV/avgjorelse/la-2015-197436?userID=46759&notificationKey=406400b29346759