Dødsbo

Når en skyldner dør, påvirker det ikke bare avdødes arvinger, men også hans kreditorer.

Ved et dødsfall skal avdødes bo skiftes. Det vil si at hans forpliktelser skal gjøres opp så langt de fortsatt eksisterer etter dødsfallet, og hans formuesgoder skal fordeles blant dem som har rettigheter.  Denne oppryddingen i avdødes formuesforhold kalles dødsboskifte. 

 

Et dødsbo kan i prinsippet behandles på to måter; Offentlig eller privat.

Hovedregelen er at et bo skal skiftes offentlig, se skifteloven § 83. Det fremgår av bestemmelsen at boet skiftes offentlig dersom vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt. 

 

Vilkårene for privat skifte er gitt i skifteloven § 78:

  • En eller flere av loddeierne må overta alle avdødes forpliktelser
    • Unntak for rene personlige forpliktelser f.eks. at en kunstner skal levere et verk innen en gitt tid
      • Unntak for gjeld som faller bort ved skyldners død, f.eks. studielån.
  • Den eller de som vil overta forpliktelsene må avgi en erklæring om dette overfor tingretten
    • Har man påtatt seg forpliktelsene hefter man fullt og helt for alle forpliktelser.
      • Andre arvinger hefter kun inntil sin brutto andel av boet.  
      • Dersom boets midler er mindre enn 3 ganger folketrygdens grunnbeløp begrenses ansvaret til boets midler etter begravelsesomkostninger.
    • Frist for å avgi erklæringen er 60 dager etter dødsfallet, jfr. Skiftlovens § 81.

Offentlig skifte skjer likevel ikke i små bo, jfr. Skiftelovens § 80. Bo med minimal verdi overlates av tingretten til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som stod avdøde nær.  I slike tilfeller hefter den som får overlatt boet til seg ikke for mer enn verdien av boet. 

 

Da sitter vi med tre typer bo:

  1. Bo som skiftes offentlig. Tingretten gjennomfører skiftebehandlingen. Den sørger for at eiendeler registreres og tar imot krav som meldes. 
  2. Bo som skiftes privat. Arvingene gjennomfører skifte ved å fordele verdiene og gjøre opp forpliktelsene.  Hvem som forestår den praktiske jobben er opp til arvingene selv å bestemme. 
  3. Bo som ikke skiftes fordi ingen påtar seg forpliktelsene. Dette kalles flytende bo. Vi skal se på det nærmere nedenfor. 

 

Kreditorene

Ved et skifte av dødsbo er det i prinsippet to typer kreditorer.

For det første er det boets egne kreditorer. Det vil si de kreditorer som har krav mot boet. Eksempelvis vil den som selger varer eller tjenester til boet for at boet skal kunne drive en virksomhet videre, ha rett til dekning av boets midler før alle andre.  Dersom boet ikke dekker sine forpliktelser vil boet selv kunne bli tatt under konkursbehandling.

Avdødes kreditorer er den andre gruppen kreditorer.  De skal ha dekning av sitt krav så langt verdien av boets midler rekker.  Ved offentlig skifte stopper kreditorenes krav her, dvs. Så langt midlene i boet strekker.  Motsatt ved privat skifte. Ved privat skifte hefter den som har påtatt seg forpliktelsene, også med egne formuesgoder og midler. Ved offentlig skifte kan ikke kreditorene forfølge kravet mot den enkelte arving. Det er også motsatt ved privat skifte. Men hver kreditor hefter kun for sin andel, med mindre vedkommende har avgitt erklæring om å overta alle forpliktelser.

 

Hva inngår i boet?

Boets eiendeler er alle de formuesgoder, herunder fast eiendom, løsøre, kontanter, bankinnskudd og rettigheter som avdøde eide da han døde. Dersom avdøde var gift eller satt i uskiftet bo etter avdøde ektefelle, må dette boet skiftes først, slik at man får fastslått hva som tilhørte avdøde.  Inn i avdødes bo går altså hele hans rådighetsdel ved et felleseie.  

Dødsboet omfatter også også formuesgoder som avdøde eide sammen med andre på dødstidspunktet, men da bare hans eierandel. I slike tilfeller må sameie oppløses eller avdøde, dvs. Boet, kjøpes ut av sameiet.   

 

Prinsippet for oppgjør av boet:

Alle formuesgoder verdsettes.Først får kreditorene sitt. Dersom det ikke er penger i boet må eiendelene selges. Deretter deles det som er igjen mellom arvingene.

 

Preklusivt proklama

I skifteloven kapittel 12 har vi regler om proklama. Skifteretten utferdiger proklama. Da kalles alle kreditorer inn for å melde sitt krav.  Proklama offentliggjøres i Norsk lysningsblad og i minst en lokalt lest avis, begge steder to ganger.  Kreditorene gis en frist på 6 uker fra siste kunngjøring.  Krav som ikke er meldt innen fristen faller bort.

 

Flytende bo

I prinsippet skal alle bo skiftes.  Men i noen tilfeller er det ingen verdier i boet og heller ingen som vil overta boet.  Da hender det at boet ikke skiftes, det kalles flytende bo.  For kreditor er dette vanskelige bo å forholde seg til. Man kan ikke saksøke boet i tvangsfullbyrdelsessaker. I noen tilfeller aksepterer retten at man kan begjære tvangssalg av eiendeler dersom alle arvinger er varslet med varsel etter § 4-18 i tvangsfullbyrdelsesloven.  Skifteloven legger opp til at kreditor i slike tilfeller skal begjære skifte, se skifteloven § 84, siste ledd.  Den kreditor som begjærer skifte må stille garanti for skifteomkostningene, jfr. Lovens § 86.