innfordring mot dødsbo

Alle dør, også skyldnere. Da blir spørsmålet hvordan får vi dekket et krav vi har mot en som har død.  Det skjer egentlig i to runder.  Først må vi bestemme hvem som er skyldner.  Den døde er fortsatt skyldner men nå er det ikke han personlig som skylder penger, men dødsboet etter ham.  Så er det slik at også andre kan være skyldner i et forhold, dvs i tillegg til avdøde.  Dette må man først finne ut av.

Når man har funnet ut hvem som er skyldner må man bestemme hvordan man skal drive inn det avdøde skylder.  

Først må vi bestemme skyldner.

Hovedregelen i Norge er at ingen arver gjeld.  Det vil si at vi ikke kan kreve av en arving at han skal dekke gjelden etter avdøde.  Men, det er to tilfeller der man likevel kan kreve betaling fra en annen.  Det er dersom en annen også er skyldner for samme krav, noe vi kaller samskyldner.  Eksempler på samskyldnersituasjon er:

    • Flere eier et hus sammen. Hver og en av dem hefter for de kommunale avgiftene, dvs. hele kravet

    • Ektefeller eller samboere hefter for SFO/Barnehageavgift for felles barn når de har felles omsorg og bor sammen

    • Husleie hvor flere er leietagere i henhold til leiekontrakt, f.eks. samboere

Denne listen er ikke uttømmende, men kun eksempler og det finnes nok flere tilfeller hvor andre hefter for samme krav som avdøde gjorde.

Det andre tilfellet er de tilfellene hvor det skiftes privat.  Da har minst en av arvingene påtatt seg gjelden personlig.  Det gjøres overfor skifteretten.  I disse tilfellene vil den/de som har påtatt seg forpliktelsene også hefte for kravet personlig.  De vil da bli samskyldnere som ovenfor.

Dersom en person er samskyldner så kan man kreve betaling fra ham. Dersom han ikke betaler, kan man bruke alle infordringsmetoder overfor ham.  Det blir å forfølge ham på samme måte man ville ha forfulgt den opprinnelige skyldner. Det gjelder uansett hva grunnen er til at han er blitt samskyldner.

Uansett om vi har en samskyldner eller ikke så kan man innfordre overfor boet.  Vi har tre typer bo; De som skiftes privat, de som skiftes offentlig og så til slutt dem som ikke skiftes som vi kaller flytende bo.

Dersom du har en sikkerhet for kravet ditt, kan du bruke den til å få dekning.  Dersom du har pant i et formuesgode, kan du begjære det tvangssolgt.  Det gjør du ved å sende 4-18 varsel først til alle interessenter og så sende begjæring om tvangssalg/realisasjon.  Saksøkte er boet.

Dersom du har en kausjonist som sikkerhet, kan du fremme kravet overfor ham i henhold til kausjonserklæringen.

Dersom du bare har krav i boet, må du vente til boet skiftes. Din oppgave er å sende inn fordringsanmeldelse til boet, dvs. den som skifter boet.  I praksis er dette bare aktuelt ved bo som skiftes offentlig. I disse tilfellen vil skifteretten realisere avdødes formuesgoder. Pengene som kommer inn fordeles på kreditorene forholdsmessig.

Til slutt litt kort om flytende bo.  Disse boene skiftes ikke.  De bare flyter.  Her har ingen tatt ansvar for å skifte boet, hverken retten eller noen arving.  Det er forskjellige grunner til det, men dem skal vi ikke gå inn på her.  Viktig her er at et flytende bo kan ikke være saksøkt.  Det er fastsatt i rettspraksis.  Derfor kan man ikke begjære utlegg overfor et bo.  I prinsippet skulle man heller ikke kunne begjære tvangssalg av formuesgoder man har pant i, nettopp fordi man ikke har noen som kan være saksøkt.  Imidlertid har det i praksis vist seg at man kan få gjennomført et tvangssalg av bolig man har pant i. Saksøkt er da boet og alle arvinger.  Arvingene må være varslet med 4-18 varsel.  Det er imidlertid ikke alle tingretter som godkjenner tvangssalg mot flytende bo.  Du må altså prøve om din tingrett godkjenner tvangssalg mot flytende bo. 


Et alternativ er at du som kreditor begjærer boet skiftet. Ulempen med det er at det da er du som hefter for boomkostningene.  Dersom det ikke er nok midler i boet til å dekke omkostningene, må du gjøre det selv.

 


Du kan se vår praktiske rutine for dødsbo her: 

http://pilen.eikinkasso.no/tiltak/dodsbo.pdf