Innkreving ovenfor ektefeller

Mange skyldnere er gift. Da oppstår spørsmålet om, og eventuelt i hvilken grad ektefellene hefter for hverandres gjeld.

Ektefeller.jpg

 

Avgrensning

Spørsmålet må avgrenses mot felles gjeld. Den hefter begge ektefellene for.  Eksempel på felles gjeld er når ektefellene tar opp et felles lån, og begge blir låntagere. En långiver kan i slike tilfeller kreve betalt fra begge ektefellene.

Når hefter Ektefelle

Vårt spørsmål her er i imidlertid i hvilken grad den ene ektefellen hefter for gjeld eller forpliktelser den andre ektefellen har pådratt seg.

Hovedregelen er gitt i Ekteskapslovens § 40.  En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre.  Det vil si hver ektefelle hefter i utgangspunktet kun for egen gjeld. 

For kreditor innebærer det at han bare kan kreve dekning av skyldneren, og ikke av ektefellen.  Kreditors rett til dekning er begrenset til det skyldner eier på beslagstidspunktet.  Det følger direkte av dekningsloven § 2-2.  

Hva eier ektefellen og hva kan du ta dekning i

Ekteskapslovens § 31 bestemmer hva en ektefelle «eier» i denne sammenheng.  Det kalles ektefellens rådighetsdel. En ektefelles rådighetsdel omfatter det han eller hun hadde med seg inn i ekteskapet, dvs. det vedkommende eide da ekteskapet ble inngått.  I tillegg inngår det vedkommende har ervervet i løpet av ekteskapet.  Arv en ektefelle mottar inngår også i dennes rådighetsdel. Motsatt er det hvis eiendeler anskaffes sammen av ektefellene. Da inngår kun en ideell andel av gjenstanden i den enkelte ektefelles rådighetsdel.  

Det kan være vanskelig å avgjøre om et formuesgode er anskaffet av den ene alene eller i fellesskap.  I normale tilfeller vil ting til felles bruk, hus, hytte, biler osv. anses som anskaffet sammen.  Det gjelder i hovedregel også om den ene har bidratt mer enn den andre.  Da tenker man seg at begge har bidratt felles for anskaffelsen. Det gjelder også hvis den ene part har bidratt økonomisk mer enn den andre.  Ved vurderingen av om et formuesgode er anskaffet i fellesskap eller av den ene alene, foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor graden av medvirkning, og om det faktisk er et fellesprosjekt avgjør.  

Formuesgoder anskaffet felles inngår i et sameie mellom ektefellene. Det er sameieloven som regulerer sameiet.  Normalt anses slike gjenstander anskaffet sammen og fordeles med 50 % på hver av ektefellene.

For en kreditor innebærer dette at han kan kreve dekning i sin skyldners rådighetsdel.  Rådighetsdelen til en ektefelle består av alt han hadde med seg inn i ekteskapet, alt han har anskaffet alene under ekteskapet og hans ideelle andel av det ektefellene har anskaffet samlet.

Etter dekningsloven § 2-7 kan en kreditor kreve dekning av skyldnerens krav på forfalt eller ikke forfalt lønn.  Den andre ektefellens lønn er det ikke adgang til å få dekning i.  Indirekte vil den andre ektefelle bli rammet fordi den samlede inntekt synker i og med et trekk.  Men det skal alltid være nok igjen til å leve for skyldneren og dennes husstand.  Her vil man også ta hensyn til den andre ektefelles inntekter, men i dem kan kreditor ikke kreve dekning.

Noen krav er sikret ved pant.  Eksempelvis er kommunale avgifter sikret ved pant i eiendommen avgiften gjelder.  Ved realisasjon av pantet til dekning av kravet, vil eierforholdet ikke ha betydning for adgangen til realisasjon av pantet til dekning av kravet.  Imidlertid har det betydning at det er flere eier i forhold til at alle må varsles og alle må være saksøkt ved begjæring om tvangssalg. 

Opphør av ekteskapet

Ved opphør av ekteskap endres ikke kreditors rett til dekning. Da blir felleseie delt og kreditor kan gå løs på det skylder får utdelt til seg, dvs. Det han eier.

 

Unntak for når en ektefelle kan stifte gjeld med virkning for den andre

Unntak fra hovedregelen om at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen er gitt i ekteskapslovens § 41. En ektefelle kan, med virkning for den andre, inngå avtale om følgende:

  • Daglig hushold

  • Oppfostring av barn

  • Vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefelles nødvendige behov

  • Leie av felles bolig.

Eksempler på at den ene ektefellen kan inngå avtale som binder den andre er:  

  • Den ene ektefelle kjøper mat til husholdningen på kredit. Leverandøren kan da fremme krav mot den andre ektefellen i tillegg til den som inngikk avtalen.

  • Hvis en ektefelle inngår avtale om barnepass, vil det binde den andre dersom ektefellene bor sammen og barnepasset gjelder felles barn.