Gebyr for utleggsbegjæring

Kjennelse fra Tingretten januar 2016 - Kommunen kan kreve et rettsgebyr for å skrive en begjæring om utlegg

En kommune som bruker systemet EIKinkasso begjærte utlegg ett tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 f (begjæring om direkte tvangsfullbyrdelse). I begjæringen ble det krevd ett rettsgebyr i salær for å skrive begjæringen i tillegg til de utenrettslige purregebyrene for inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Namsmannen tok utlegg. Namsmannen varslet kommunen om at kravet om salær for å skrive utleggsbegjæringen ville bli strøket fordi kravet ikke ble ansett for nødvendig, jfr. Tvangsfullbyrdelseslovens § 3-1. Kommunen svarte på varselet og fastholdt kravet. Utlegg ble tatt i en fast eiendom. Namsmannen fastholdt at kommunen ikke fikk utlegg for rettsgebyret. Namsmannen hadde heller ikke verdsatt utleggsobjektet.

På vegne av kommunen klaget vi over manglende verdsettelse og at salærkravet var strøket. Utleggsforretningen ble avholdt 31.mars.

Den 20 april klaget vi. Først den 30 september, over 5 måneder etter klagen, behandlet namsmannen saken. Namsmannen fastholdt sin beslutning og sendte saken til tingretten som mottok saken 5. oktober.

Namsmannen hadde utarbeidet en uttalelse. Uttalelsen var sendt til partene, dvs. skyldner og til oss på vegne av kommunen. Senja Tingrett sendte brev til skyldner 13.oktober med frist til 27. oktober for merknader. Retten sendte ikke noe slikt brev til kommunen eller oss.

Skyldner betalte hovedkravet før saken ble behandlet av tingretten. Tingretten tok kontakt med advokat Wilberg for å avklare to spørsmål: For det første hadde ikke Wilberg fått uttale seg om namsmannens uttalelse. For det andre om klagen over manglende verdsetting skulle realitetsbehandles da kravet jo var betalt.

Skyldner hadde ikke kommet med uttalelser til tingretten og da mente Wilberg at det ikke var nødvendig med flere uttalelser enn dem som fremgikk av klagen. Vi mente også at det ikke var nødvendig å realitetsbehandle klagen over manglende verdsetting i og med at kravet var gjort opp.

Tingretten gav kommunen medhold i at den kan kreve et rettsgebyr for å skrive klagen, jfr. Tvangsfullbyrdelseslovens § 3-1 og forskriften til bestemmelsen § 2. Namsmannens forståelse av at kommuner skal likestilles med privat førte ikke frem.

Kommuner har kostnader ved å drive inn sine krav, eksempel på kostnader er lønn til ansatte, kostnader til systemer osv. Namsmannen viste til boken Utleggsforretninger av Sæbø og Haakonsen 1 opplag 2012 side 105-106. Her fremgår det at et større selskap som driver inn sine egne krav vil som hovedregel ha reelle kostnader i form av lønnsutgifter ved skriving av begjæring om utlegg og at disse kan kreves erstattet etter tvangsfullbyrdelseslovens § 3-1.

På vegne av kommunen hadde vi også krevd sakskostnader for tingretten. Tingretten kom til at vi hadde krav på sakskostnader, men satte dem til kr 860. Dette ble begrunnet med at: « Det er feil begått hos namsmannen som er årsaken til klagen,…» Retten mente at skyldner ikke kan bebreides overhodet for dette. Skyldneren hadde ikke kommet med innvendinger eller for øvrig fordyret klagesaken.

Du kan lese hele kjennelsen her: Kjennelsen