Utlegg i lønn - enda en dom

Denne dommen er veldig illustrerende.

Namsmannen nedla trekk i lønn. Dette ble klaget over først til tingrett og deretter til lagmannsrett.  Lagmannsretten forkastet anken og utleggstrekket ble stående.

Skyldner hadde flere innvendinger.  Det var tre innvendinger vi skal se på her. 

  • spørsmålet om skyldners inntekter
  • spørsmålet om boutgifter
  • spørsmålet om livsoppholdsutgifter.  

 

Lagmannsretten tok utgangspunkt i dekningslovens § 2-7 som lyder: 

«Utlegg kan tas i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen etter allerede besluttete trekk med bedre prioritet. Kongen kan i forskrift fastsette satser for beregningen av det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og hans husstand.»

Med utganspunkt i bestemmelsen sa retten at vurderingen av trekkets størrelse avhang av skyldners inntekt og hva som er hans nødvendige utgifter til livsopphold, herunder bolig.

 

Spørsmålet om inntekter:

Namsmannen hadde tatt gjennomsnitlig brutto inntekt over 3 måneder og så trukket fra skatten.  Dette mente tingretten ga et godt grunnlag for å bestemme inntekten.  At inntekten kunne variere noe mente retten ikke skulle tillegges vekt.

I tillegg til å trekke fra skattetrekk, trakk også namsmannen fra et tidligere nedlagt trekk.  Da satt hun igjenmed et nettobeløp som skulle dekke livsoppholdsutgifter.

 

Spørsmålet om boutgifter

Skyldner hevdet at hans faktiske boutgifter var på kr 12 500.  Det var et faktum. Både retten og namsmannen hadde godkjent det.  Det som er avgjørende her er hva som med rimelighet trengs.  Namsmannen hadde undersøkt markedet i kommunen og funnet en undersøkelse som fastslo at grensen for rimelige boutgifter i kommunen var kr 9 000.  Namsmannen la til grunn boutgifter på    kr 10 000.  Tingretten fant at det var riktig.  Det avgjørende er ikke hva man faktisk betaler for bolig, men det som med rimelighet trengs til dekning av boutgiftene.

 

Spørsmålet om rimelig underhold

Her var det tatt utgangspunkt i forskriften om livsoppholdssatser og så korrigert for konkrete forhold for denne skyldneren.  Namsmannen korrigerte for to poster, «pensjonsplikt» og «jobbrelatert bredbånd».  Til sammen kr. 1 193.  Skyldner på sin side mente at flere av postene som inngår i de standardiserte satsene måtte økes for ham.  Dette var ikke tingretten ening i.  Den mente at skyldneren ikke kunne kreve å få plusset på særskilte utgifter krone for krone til utgangspunktet gitt i forskriften.

 

Etter dette fikk skyldner ikke medhold.  Anken ble forkastet og kreditor ble tilkjent sakskostnader.

 

Du kan lese hele dommen her (og det synes jeg at du burde gjøre): https://lovdata.no/dokument/LESIV/avgjorelse/le-2017-49784?userID=46759&notificationKey=406400b29346759